https://www.op.no/kristin-har-kastet-seg-uti-det-i-en-alder-av-67-jeg-ante-ikke-at-det-skulle-vare-sa-fascinerende/s/5-36-1015240

Kristin har kastet seg uti det i en alder av 67: – Jeg ante ikke at det skulle være så fascinerende

FERSK FORFATTER: Kristin Dons-Wallebek debuterer med thriller fra Langestrand.
Foto: Privat
Av Kjersti Bache

Publisert:07. desember 2020, kl. 11:01

– Er du klar over at du har skrevet den største mursteinen jeg har sett, på over 1.800 sider? sa Kristins redaktør da han fikk manuset til hennes debut-thriller «Bak hver en dør».
Kristin Dons-Wallebek (67) ler godt av alle sidene hun sendte av gårde til Boldbooks.no, som er en selvbetjeningsløsning for forfattere som ønsker å gå utenom tradisjonelle forlag.
Den tidligere sykepleieren og vergen for Fylkesmannen hadde aldri tenkt å skrive bok før. Inntil hun hørte en historie fortalt av venner om et meget spesielt arveoppgjør.
– Det der kan bli ei bok, tenkte hun i 2017.
Nå sitter hun på hytta på Blefjell og selger debut-thrilleren «Bak hver en dør», som er redigert ned til 443 sider, via nettet.

– Koronaen gjorde at det ikke ble noe av lanseringen eller boksigneringene. Men salget går forbausende bra. Og alle i Larvik får boka signert og levert på døra, forteller hun på telefon fra Blefjell.


Fant husene der hovedpersonene bodde
– Jeg skriver best på hytta, og har holdt på i noen år. Da jeg fikk manus tilbake fra redaktøren i begynnelsen av mars, stengte landet ned, og jeg fikk ikke reist på hytta. Men jeg dro ved første anledning. Jeg trengte ro til den store redigeringsjobben. Etter flere runder med språkvask og korrektur, var alt klart for trykking i oktober. Omslaget viser Langestrand i bakgrunnen, sier Kristin.

Hun er klar på at erfaringen som sykepleier har vært viktig.
– Plottet har med min sykepleierkunnskap å gjøre. Hva infame mennesker kan gjøre i det yrket. Muligheten ligger der, sier hun.
«En uhyggelig stemning legger seg over Langestrand. De ansatte i hjemmesykepleien i sone Bølgen er livredde for å gå på jobb. Flere av brukerne har hatt besøk på kvelds- eller nattetid. Det har ikke vært innbrudd. Tidlig en morgen oppdager en turgåer en druknet person i Farriselva. Det blir også funnet en gjenstand som knytter seg til hjemmesykepleien. Politiet retter søkelyset mot tjenesten. Snart eskalerer det hele; dulgte historier fra fortiden får svært alvorlige konsekvenser», heter det i pressemeldingen for boka.
– Du har selv vokst opp på Langestrand, hvorfor har du lagt handlingen dit?
– Det passet helt perfekt, ler hun, og fortsetter:
– Husene og omgivelsene var riktige. Jeg gikk tur og fant huset der den gamle damen i boka bodde. Jeg ringte på døra, presenterte meg og spurte om jeg fikk bruke huset hennes i boka. Hun måtte tenke seg om, og sa ja. Fiskerens hus er også med, samt huset i enden av alleen nederst på Langestrand der Stian, en av hovedpersonene, bor. Jeg har snakket med dem, og de har fått boka.

BOK NUMMER TO: Kristin er allerede i gang med thriller nummer to på hytta på fjellet. Foto: Privat


Ante ikke at det var så fascinerende å skrive
Kristin Dons-Wallebek har gitt ut boka på eget forlag, i 500 eksemplarer.
– Nå er nærmest halvparten solgt, fra Egersund til Tromsø, bare på sosiale medier. Det er helt utrolig, sier hun overveldet.
– Alle i Larvik har fått boka signert og levert på døra, det kommer jeg til å fortsette med, legger hun til.
Den ferske forfatteren er allerede i gang med bok nummer to. Hun sitter i godstolen på hytta og koser seg med et nytt plott.
– Neste bok skal hete «Egen fri vilje». Jeg jobber jo som verge, og det er en god del å ta tak i derfra, hinter hun.
– Du debuterer i en alder av 67 år?
– Ja, jeg ante ikke at det var så fascinerende å skrive. Nå kan jeg skyve unna og gjøre det jeg har mest lyst til. Men jeg må ha flyt, og den får jeg i roen på fjellet. Mannen min leser og kritiserer, og døtrene mine har hjulpet mye, sier hun.
– Det har vært moro å skrive en thriller innen hjemmesykepleien, det er det ikke mange som har gjort. Jeg har kunnet dra avvikene helt ut.
Hun humrer og forteller at hun måtte lære seg å banne da hun skrev boka.
– Jeg lånte banneboka på biblioteket, for å lære meg noen saftige uttrykk. Jeg har lært det nå, og klarer ikke å få det vekk igjen, ler den ferske thrillerforfatteren.